Foto.no fikk pressemelding i forkant, men den inneholdt for lite info til at vi klarte å få noe fornuftig ut av det. Derfor var det hyggelig at vi fikk låne et preproduksjonseksemplar et par dager så vi kunne finne ut litt selv.
Dette er nytt
Det er en del nyheter under panseret som gjør dette til et mer moderne kamera. Det har fått samme prosessor som flaggskipet, E-M1 Mark II. Det gjør at det plutselig har blitt mulig med 4K video, og en langt mer avansert autofokus. Ikke bare er fokusen raskere (særlig følgefokus virket mer responsiv på en uformell test vi gjorde), men nå er det 121 autofokuspunkter som er spredt nesten over hele bildeflaten.
Det har også dukket opp et nytt grensesnitt for mange funksjoner, som også inneholder automatisering av noen funksjoner som tidligere var vanskelig tilgjengelig. For eksempel nattfunksjonene, Live time og Live Composite finnes nå lett tilgjengelig som autofunksjoner, så du trenger ikke kunne eksponere manuelt for å kunne bruke dem. Jeg fikk ikke testet disse autofunksjonene. Tradisjonelt har automatikk hatt problemer med riktig eksponering i svakt lys, men vi har sett flere eksempler på at dette har blitt bedre i senere tid.
Det nye grensesnittet ligger tilgjengelig på en egen knapp ytterst på venstre siden på toppen, og valgene du har der er avhengig av hvilket program du er i på programhjulet, slik at du alltid ser de tilgjengelige funksjonene.
Den nye knappen (Den er ikke så ny, for den fantes som en programmerbar knapp på forgjengeren) gjør det ikke bare lettere å komme til funksjonene, men den gjør det også lettere å finne ut hvilke funksjoner som finnes, og prøve dem ut, noe vi tror kan bidra til å gjøre brukerne til mer avanserte fotografer.
Det har dukket opp et nytt art-filter. Jeg pleide å le litt av dem, men de har vokst på meg med årene, og nå ser jeg at de er til både nytte og glede i mange situasjoner. Det nye er et (eller egentlig to) filter med ganske blasse farger, som gir en retro-look på bildene. Den ene har veldig harde kontraster, mens den andre er mer avdempet. Det gir ganske fine effekter i mange tilfeller.
Hastigheten på seriebilder er økt noe (men ikke dramatisk), og den ekstra prosessorkraften gjør også sitt for støyfjerning og alt annet som krever prosessorkraft. Jeg har ikke kunne bruke bildene fra dette testeksemplaret, så jeg kan ikke si noe om disse forskjellene.
Bildebrikken er den samme som på forrige versjon, og det overrasket oss litt – at de ikke hadde skiftet til den nye bildebrikken, men Olympus lar den leve en stund til. De forteller oss at E-M10 Mark II vil fortsette å leve side om side med Mark III, så det er fortsatt et behov for å produsere bildebrikken. Det er antakelig et kostnadsspørsmål og et ønske om å skille kameraet fra en (antakelig) kommende oppgradering av E-M5.
Noe av det Olympus er kjent for, er den fantastiske bildestabilisatoren. Jeg har testet en del kameraer og objektiver og bildestabilisatorer i mitt liv, men aldri sett noe som kommer i nærheten av Olympus sin variant. E-M10 III har fått samme stabilisator som E-M1 II, og det gir deg muligheter til håndholdt fotografering som aldri før.
Video
Videofunksjonen er fortsatt enkel, med få innstillingsmuligheter og ingen mikrofoninngang, så selv om det nå er mulig å ta opp i 4K, er funksjonen i praksis begrenset til små ferie- og familiesnutter (eller du må bruke ekstern lydopptaker). Dette har Olympus tatt konsekvensen av og laget en funksjon som heter Clips, der du kan ta opp i 1, 2, 4 eller 8s. Rett og slett superkorte opptak av små hendelser. Disse lar seg så enkelt sette sammen og blande med stillbilder rett i kameraet, så du på et øyeblikk kan lage en liten oppsummering av grillfesten, ferien eller familiesammenkomsten.
Utvendig
På utsiden er det meste kjent område for brukere av tidligere versjoner. Vi setter stor pris på de to innstillingshjulene, som du kan velge hva skal gjøre i hvilke situasjoner, og dermed ha et kraftig grensesnitt hvis du vil jobbe manuelt og raskt. Det er det få kameraer i dette prissegmentet som har.
Annet som har bidratt til å gjøre de tidligere versjonene populære er at kameraet har en svært anstendig søker (det er få eller ingen andre speilløse kameraer i samme prisklasse som har det), og det praktiske pannekakeobjektivet, som gjør at kameraet bygger lite utover og blir veldig lommevennlig. Begge disse faktorene er beholdt. Det samme er den vippbare, trykkfølsomme skjermen.
Knappen der du før kunne styre tonekurver er nå en forstørrelsesknapp. Du kan bruke den som 2x digital telekonverter, eller som forstørrelse når du skal se på bilder. Du kan også tilegne en rekke andre funksjoner til knappen, og der ligger en annen ting vi liker ved dette kameraet. Det er nesten ikke grenser for hvordan du kan skreddersy det. Man kan ikke se bort fra at noen vil gå seg bort i alle mulighetene, og bli skremt av at det er så mange innstillingsmuligheter, for det kan bli rent for mye for mange. Men det gjør samtidig at kameraet også har appell hos en større brukergruppe.
Mangler værtetting
En ting vi naturligvis savner er værtetting. Storebrødrene, E-M5 og E-M1 har imponerende værtetting, og dette mangler på lillebror. Det er selvfølgelig gode grunner til det, slik som pris størrelse og å skille kameraet fra E-M5 II. Men det gjør ikke at vi ikke savner det allikevel. Eller tenk om Olympus kom med en værtettet versjon av pannekakezoomen som gjør kameraet så lommevennlig (beklager, det var en digresjon).
Målgruppe
Prisen på kameraet har gått opp fra forrige versjon, og veiledende pris er nå 8490,- for kamera med pannekakezoomen. Vi tror at det gjør at det da blir vurdert av færre brukere. Det er mange som har budsjett som slutter litt under det. Men for dem som skal ha et lite, hendig kamera som samtidig er et kraftig verktøy, tror vi dette kan bli en suksess. Vi ser for oss unge mennesker med større ambisjoner enn budsjett, studenter og folk som er mye på reise og vil ha noe lite det ikke er noe katastrofe om går tapt. Og siden Olympus også favner de med lavere budsjett med både E-M10 Marik II og PEN E-PL8, lever de nok godt med det.
Oppsummering.
Olympus har flyttet kameraet opp fra det billige sjiktet til mellomsjiktet, og gitt det funksjoner og muligheter som gjør at det passer der. Skulle vi ønske at det hadde værtetting, ny bildebrikke og mikrofoninngang? Ja, selvfølgelig skulle vi det, men klarer du deg uten dette, får du et kamera som er morsomt å bruke, er responsivt, og med store muligheter for alle fotografer. Det er generelt en hyggelig turkamerat som ikke trenger å tigge om å få bli med ut.
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
Dette er nytt
Det er en del nyheter under panseret som gjør dette til et mer moderne kamera. Det har fått samme prosessor som flaggskipet, E-M1 Mark II. Det gjør at det plutselig har blitt mulig med 4K video, og en langt mer avansert autofokus. Ikke bare er fokusen raskere (særlig følgefokus virket mer responsiv på en uformell test vi gjorde), men nå er det 121 autofokuspunkter som er spredt nesten over hele bildeflaten.
Det har også dukket opp et nytt grensesnitt for mange funksjoner, som også inneholder automatisering av noen funksjoner som tidligere var vanskelig tilgjengelig. For eksempel nattfunksjonene, Live time og Live Composite finnes nå lett tilgjengelig som autofunksjoner, så du trenger ikke kunne eksponere manuelt for å kunne bruke dem. Jeg fikk ikke testet disse autofunksjonene. Tradisjonelt har automatikk hatt problemer med riktig eksponering i svakt lys, men vi har sett flere eksempler på at dette har blitt bedre i senere tid.
Det nye grensesnittet ligger tilgjengelig på en egen knapp ytterst på venstre siden på toppen, og valgene du har der er avhengig av hvilket program du er i på programhjulet, slik at du alltid ser de tilgjengelige funksjonene.
Den nye knappen (Den er ikke så ny, for den fantes som en programmerbar knapp på forgjengeren) gjør det ikke bare lettere å komme til funksjonene, men den gjør det også lettere å finne ut hvilke funksjoner som finnes, og prøve dem ut, noe vi tror kan bidra til å gjøre brukerne til mer avanserte fotografer.
Det har dukket opp et nytt art-filter. Jeg pleide å le litt av dem, men de har vokst på meg med årene, og nå ser jeg at de er til både nytte og glede i mange situasjoner. Det nye er et (eller egentlig to) filter med ganske blasse farger, som gir en retro-look på bildene. Den ene har veldig harde kontraster, mens den andre er mer avdempet. Det gir ganske fine effekter i mange tilfeller.
Hastigheten på seriebilder er økt noe (men ikke dramatisk), og den ekstra prosessorkraften gjør også sitt for støyfjerning og alt annet som krever prosessorkraft. Jeg har ikke kunne bruke bildene fra dette testeksemplaret, så jeg kan ikke si noe om disse forskjellene.
Bildebrikken er den samme som på forrige versjon, og det overrasket oss litt – at de ikke hadde skiftet til den nye bildebrikken, men Olympus lar den leve en stund til. De forteller oss at E-M10 Mark II vil fortsette å leve side om side med Mark III, så det er fortsatt et behov for å produsere bildebrikken. Det er antakelig et kostnadsspørsmål og et ønske om å skille kameraet fra en (antakelig) kommende oppgradering av E-M5.
Noe av det Olympus er kjent for, er den fantastiske bildestabilisatoren. Jeg har testet en del kameraer og objektiver og bildestabilisatorer i mitt liv, men aldri sett noe som kommer i nærheten av Olympus sin variant. E-M10 III har fått samme stabilisator som E-M1 II, og det gir deg muligheter til håndholdt fotografering som aldri før.
Video
Videofunksjonen er fortsatt enkel, med få innstillingsmuligheter og ingen mikrofoninngang, så selv om det nå er mulig å ta opp i 4K, er funksjonen i praksis begrenset til små ferie- og familiesnutter (eller du må bruke ekstern lydopptaker). Dette har Olympus tatt konsekvensen av og laget en funksjon som heter Clips, der du kan ta opp i 1, 2, 4 eller 8s. Rett og slett superkorte opptak av små hendelser. Disse lar seg så enkelt sette sammen og blande med stillbilder rett i kameraet, så du på et øyeblikk kan lage en liten oppsummering av grillfesten, ferien eller familiesammenkomsten.
Utvendig
På utsiden er det meste kjent område for brukere av tidligere versjoner. Vi setter stor pris på de to innstillingshjulene, som du kan velge hva skal gjøre i hvilke situasjoner, og dermed ha et kraftig grensesnitt hvis du vil jobbe manuelt og raskt. Det er det få kameraer i dette prissegmentet som har.
Annet som har bidratt til å gjøre de tidligere versjonene populære er at kameraet har en svært anstendig søker (det er få eller ingen andre speilløse kameraer i samme prisklasse som har det), og det praktiske pannekakeobjektivet, som gjør at kameraet bygger lite utover og blir veldig lommevennlig. Begge disse faktorene er beholdt. Det samme er den vippbare, trykkfølsomme skjermen.
Knappen der du før kunne styre tonekurver er nå en forstørrelsesknapp. Du kan bruke den som 2x digital telekonverter, eller som forstørrelse når du skal se på bilder. Du kan også tilegne en rekke andre funksjoner til knappen, og der ligger en annen ting vi liker ved dette kameraet. Det er nesten ikke grenser for hvordan du kan skreddersy det. Man kan ikke se bort fra at noen vil gå seg bort i alle mulighetene, og bli skremt av at det er så mange innstillingsmuligheter, for det kan bli rent for mye for mange. Men det gjør samtidig at kameraet også har appell hos en større brukergruppe.
Mangler værtetting
En ting vi naturligvis savner er værtetting. Storebrødrene, E-M5 og E-M1 har imponerende værtetting, og dette mangler på lillebror. Det er selvfølgelig gode grunner til det, slik som pris størrelse og å skille kameraet fra E-M5 II. Men det gjør ikke at vi ikke savner det allikevel. Eller tenk om Olympus kom med en værtettet versjon av pannekakezoomen som gjør kameraet så lommevennlig (beklager, det var en digresjon).
Målgruppe
Prisen på kameraet har gått opp fra forrige versjon, og veiledende pris er nå 8490,- for kamera med pannekakezoomen. Vi tror at det gjør at det da blir vurdert av færre brukere. Det er mange som har budsjett som slutter litt under det. Men for dem som skal ha et lite, hendig kamera som samtidig er et kraftig verktøy, tror vi dette kan bli en suksess. Vi ser for oss unge mennesker med større ambisjoner enn budsjett, studenter og folk som er mye på reise og vil ha noe lite det ikke er noe katastrofe om går tapt. Og siden Olympus også favner de med lavere budsjett med både E-M10 Marik II og PEN E-PL8, lever de nok godt med det.
Oppsummering.
Olympus har flyttet kameraet opp fra det billige sjiktet til mellomsjiktet, og gitt det funksjoner og muligheter som gjør at det passer der. Skulle vi ønske at det hadde værtetting, ny bildebrikke og mikrofoninngang? Ja, selvfølgelig skulle vi det, men klarer du deg uten dette, får du et kamera som er morsomt å bruke, er responsivt, og med store muligheter for alle fotografer. Det er generelt en hyggelig turkamerat som ikke trenger å tigge om å få bli med ut.
Redaksjon i Foto.no er uavhengig av butikken og nettbutikken vår, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.
Nytt grensesnitt som gjør det lettere å finne og bruke en del av funksjonene i kameraet.