Skrevet av Nina ToftKunnskaper, kompetanse, erfaringer og ferdigheter innenfor ulike felt av fotografi-faget er etterspurt på mange ulike områder. foto.no skal utover våren i en artikkelserie ta for seg ulike utdanningstilbud i Norge og i utlandet innen fotografi. Denne artikkelen kartlegger noen kunstutdanningstilbud med fotografiet som uttrykksform i Norge og Skandinavia.
Har du som målsetning å utvikle et selvstendig kunstnerisk uttrykk med fotografi som uttrykksform? Ønsker du en individuelt tilrettelagt utdanning som krever en høy grad av selvstendighet og motivasjon, men hvor du vil få frihet til å forme ditt eget utdanningsforløp?
Kunsthøgskolen i Bergen (KIHB) er den eneste statlige høyskolen i Norge som tilbyr kunstutdanning på bachelor-nivå med spesialisering i fotografi. Den tidligere Kunst- og håndverksskolen i Bergen er nå avdeling for spesialisert kunst ved Kunsthøgskolen i Bergen og tilbyr fortsatt kunstutdanning i mediene fotografi, keramikk, grafikk og tekstil. Her fokuseres det på det håndverksmessige innenfor hvert enkelt medium, mens utvikling av egen kunstnerisk praksis er det sentrale i studiet.
Høyskolen for Fotografi og Film i Göteborg tar opp 15 studenter hvert år til sitt 3-årige bachelor-program som kombinerer fotografisk praksis og teori, hvor man i det første året fokuserer på å gi studenten et fotografisk teoretisk og praktisk grunnlag, hvorpå utdanning i det andre og tredje året har en friere karakter og er bygget opp hovedsakelig rundt studentens individuelle prosjektarbeider.
Kunstakademiene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø tilbyr bachelorstudier i fri kunst. Disse utdanningene er ikke bygget opp med fokus rundt noe spesielt medium, men tilbyr en rekke praktiske og teoretiske kurs og workshops, som hver enkelt student velger i forhold til eget utviklingsforløp. Studenter som velger å være tilknytet fordypningsgruppen for foto følger dette undervisningsopplegget og får individuell veiledning av professoren for dette området, men har til enhver tid mulighet til å følge ulike former for undervisning i andre medier. Hovedstammen i utdanningen er individuell veiledning fra akademiets professorer og eksterne veiledere/ kunstnere. Dette er frie studier hvor hver enkelt student i stor grad styrer innholdet i sitt eget studium. Felles for alle studiene er at individuell praksis og kunstnerisk utøvelse er det sentrale i studiet.
Hvordan går man frem for å søke?
For å søke opptak til høyskoler i Skandinavia trenger man i hovedsak generell studiekompetanse, har man ikke det, men oppfyller de andre opptakskravene kan det gjøres unntak fra denne regelen. Ved alle kunsthøyskolene bes søkere om å sende inn en portofolio med søknaden med eksempler på arbeider man har gjort. Et opptakspanel bestående av fagpersonell og som oftest en studentobservatør vil så invitere en del av søkerne til en opptaksprøve og intervju basert på en helhetlig vurdering av hver enkelt søkers kompetanse, egnethet for studie og potensiale som utøvende kunstner. Alle disse utdanningstilbudene har en vesentlig større søkermasse enn antall tilgjengelige studieplasser og er som oftest nødt til å avvise kompetente søkere hvert år, så en må ikke nødvendigvis ta det som et nederlag om en ikke blir tilbudt studieplass ved første forsøk. Det kreves at søker viser en viss modenhet iforhold til sitt eget fotografiske uttrykk og visuelle kommunikasjon, mange har jobbet med fotografi eller andre medier i noen år allerede før de er rede for å starte på høyskoleutdanninga.
Det finnes mange aktører på det private markedet som tilbyr utdanninger som har som mål å modne studenten for opptak til en BA på høyskole. I tillegg til en rekke private kunstskoler og fagskoler for fotografi, finnes det også mange folkehøyskoler med gode tilbud i fotografi og kunst. Mange studenter har stor hjelp og nytte av slike skoler for å forberede seg til BA-utdanningen, kanskje prøve ut ideer og ulike uttrykksformer, bygge opp en representativ portofolio og bli kjent med og relatere til kunsthistorien og samtidskunsten. Jo lengre man har kommet på veien mot å finne sitt eget kunstneriske uttrykk og kartlagt sitt eget interessefelt i arbeidet med fotografiet, desto mer vil man også få ut av bachelor-graden, derfor kan det være en absolutt fordel å ha arbeidet med det noen år først, og da gjerne i en studiesituasjon. Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) tilbyr en 2-årig kunstutdanning med fordypning i bl.a. fotografi. Undervisningen er tema- og prosjektbasert med fast veileder og individuell oppfølging og er rettet mot portfolioarbeide og opptaksprøver til høyere kunstutdanning. Oslo Fotokunstskole og Kunst og designfagskolen er eksempler på skoler som tilbyr liknende utdanningsopplegg.
Hva inneholder utdanningen?
Å utdanne seg til fotograf og kunstner er en lang individuell modningsprosess hvor hver enkelt student vil være delaktig i å definere sitt eget læringsforløp, studieplan og innhold og en stor del av studieforløpet vil være basert på utførelse av egne prosjekter. Den viktigste delen av enhver kunstutdanning vil alltid være individuelt arbeide med egne prosjekter og det vil også være det som til slutt blir lagt til grunn i vurderingen etter endt utdanning, hvor studentene gjerne stiller ut et større arbeide de har utviklet det siste året på en felles avgangsutstilling. I arbeidet med egne prosjekter vil man få veiledning av lærere, professorer, kunstnere og fotografer gjennom workshops, arbeide med kortere eller lengre prosjekter og individuell veiledning. Alle skoler har en teoridel hvor studenten vil lære om kunsthistorie og filosofi, samtidskunst, kunstkritikk og kunstteori. Her vil det ofte være et mål for hver enkelt student å sette sitt eget arbeide og virke i perspektiv og kontekst til samfunnet vi lever i kunsthistorien og samtidskunsten forøvrig. Å kunne formulere seg muntlig og skriftlig om sitt eget prosjekt og sine egne arbeider er en viktig del av å virke som kunstner i dag og burde også være en viktig del av utdanningen.
Etter endt utdanning
Et virke som selvstendig kunstner er en ytterst usikker økonomisk tilværelse for de fleste, mange kombinerer arbeidet med egne kunstneriske prosjekter med fotografiske oppdragsvirksomhet innenfor ulike felt. De fleste greier ikke å livnære seg utelukkende av salg av sin kunst og stipendier og prosjektstøtte og er gjerne avhengige av et annet arbeide i tillegg. For mange kunstnere kan en kombinasjon av kunstnerisk virke og arbeide innenfor utdanning eller organisatorisk arbeide i kunstfeltet være en god løsning. Fra Levekårsundersøkelsen for kunstnere som utføres i 2008, vil det nok komme frem at en stor andel av kunstnere i Norge har en veldig lav inntekt og tjener inn en stor del av sin inntekt på ikke-kunstnerisk arbeide. Arbeidet som kunstner er et allsidig arbeide hvor man i tillegg til egen kunstnerisk produksjon ofte bruker mye tid på administrasjon og nettverksbygging. De fleste kunstnere vil få bruk for sin kreativitet også i organiseringen av sin arbeidshverdag for å finne frem til en løsning som fungerer for hver enkelt.
__________________________________________________
Kunsthøyskoler i Norge
Kunsthøyskolen i Bergen, avd. for spesialisert kunst:
http://www.khib.no/ søknadsfrist 15. April
Kunsthøyskolen i Oslo, avd. Visuell Kunst, Kunstakademiet:
http://www.khio.no/ søknadsfrist 1. April
Kunstakademiet i Trondheim:
http://www.kit.ntnu.no/ søknadsfrist 15. April
__________________________________________________
Kunsthøyskoler i Skandinavia
Høyskolen for Fotografi og Film, Göteborg:
http://www.foto.gu.se/ søknadsfrist 1. Mars
Konstindustriella högskolan, Helsinki:
http://www.taik.fi/sv/
__________________________________________________
Kunstfagskoler
Nordiske Institutt for Scene og Studio:
http://www.niss.no/ søknadsfrist 1. Mars og 1. Mai
Oslo Fotokunstskole:
http://www.oslofotokunstskole.com/ søknadsfrist 15. April
Einar Granum Kunstfagskole:
http://www.granum-kunstfagskole.no/ søknadsfrist 15. Mai
Kunst og Designfagskole, Folkeuniversitetet:
http://www.kd-skolen.no/
Medieskolerene Viborg:
http://www.medieskolerne.dk/
Kulturrama:
http://www.kulturama.se
Informasjonskontoret for folkehøgskolene:
http://www.folkehogskole.no/
__________________________________________________
Har du som målsetning å utvikle et selvstendig kunstnerisk uttrykk med fotografi som uttrykksform? Ønsker du en individuelt tilrettelagt utdanning som krever en høy grad av selvstendighet og motivasjon, men hvor du vil få frihet til å forme ditt eget utdanningsforløp?
Kunsthøgskolen i Bergen (KIHB) er den eneste statlige høyskolen i Norge som tilbyr kunstutdanning på bachelor-nivå med spesialisering i fotografi. Den tidligere Kunst- og håndverksskolen i Bergen er nå avdeling for spesialisert kunst ved Kunsthøgskolen i Bergen og tilbyr fortsatt kunstutdanning i mediene fotografi, keramikk, grafikk og tekstil. Her fokuseres det på det håndverksmessige innenfor hvert enkelt medium, mens utvikling av egen kunstnerisk praksis er det sentrale i studiet.
Høyskolen for Fotografi og Film i Göteborg tar opp 15 studenter hvert år til sitt 3-årige bachelor-program som kombinerer fotografisk praksis og teori, hvor man i det første året fokuserer på å gi studenten et fotografisk teoretisk og praktisk grunnlag, hvorpå utdanning i det andre og tredje året har en friere karakter og er bygget opp hovedsakelig rundt studentens individuelle prosjektarbeider.
Kunstakademiene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø tilbyr bachelorstudier i fri kunst. Disse utdanningene er ikke bygget opp med fokus rundt noe spesielt medium, men tilbyr en rekke praktiske og teoretiske kurs og workshops, som hver enkelt student velger i forhold til eget utviklingsforløp. Studenter som velger å være tilknytet fordypningsgruppen for foto følger dette undervisningsopplegget og får individuell veiledning av professoren for dette området, men har til enhver tid mulighet til å følge ulike former for undervisning i andre medier. Hovedstammen i utdanningen er individuell veiledning fra akademiets professorer og eksterne veiledere/ kunstnere. Dette er frie studier hvor hver enkelt student i stor grad styrer innholdet i sitt eget studium. Felles for alle studiene er at individuell praksis og kunstnerisk utøvelse er det sentrale i studiet.
Hvordan går man frem for å søke?
For å søke opptak til høyskoler i Skandinavia trenger man i hovedsak generell studiekompetanse, har man ikke det, men oppfyller de andre opptakskravene kan det gjøres unntak fra denne regelen. Ved alle kunsthøyskolene bes søkere om å sende inn en portofolio med søknaden med eksempler på arbeider man har gjort. Et opptakspanel bestående av fagpersonell og som oftest en studentobservatør vil så invitere en del av søkerne til en opptaksprøve og intervju basert på en helhetlig vurdering av hver enkelt søkers kompetanse, egnethet for studie og potensiale som utøvende kunstner. Alle disse utdanningstilbudene har en vesentlig større søkermasse enn antall tilgjengelige studieplasser og er som oftest nødt til å avvise kompetente søkere hvert år, så en må ikke nødvendigvis ta det som et nederlag om en ikke blir tilbudt studieplass ved første forsøk. Det kreves at søker viser en viss modenhet iforhold til sitt eget fotografiske uttrykk og visuelle kommunikasjon, mange har jobbet med fotografi eller andre medier i noen år allerede før de er rede for å starte på høyskoleutdanninga.
Det finnes mange aktører på det private markedet som tilbyr utdanninger som har som mål å modne studenten for opptak til en BA på høyskole. I tillegg til en rekke private kunstskoler og fagskoler for fotografi, finnes det også mange folkehøyskoler med gode tilbud i fotografi og kunst. Mange studenter har stor hjelp og nytte av slike skoler for å forberede seg til BA-utdanningen, kanskje prøve ut ideer og ulike uttrykksformer, bygge opp en representativ portofolio og bli kjent med og relatere til kunsthistorien og samtidskunsten. Jo lengre man har kommet på veien mot å finne sitt eget kunstneriske uttrykk og kartlagt sitt eget interessefelt i arbeidet med fotografiet, desto mer vil man også få ut av bachelor-graden, derfor kan det være en absolutt fordel å ha arbeidet med det noen år først, og da gjerne i en studiesituasjon. Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) tilbyr en 2-årig kunstutdanning med fordypning i bl.a. fotografi. Undervisningen er tema- og prosjektbasert med fast veileder og individuell oppfølging og er rettet mot portfolioarbeide og opptaksprøver til høyere kunstutdanning. Oslo Fotokunstskole og Kunst og designfagskolen er eksempler på skoler som tilbyr liknende utdanningsopplegg.
Hva inneholder utdanningen?
Å utdanne seg til fotograf og kunstner er en lang individuell modningsprosess hvor hver enkelt student vil være delaktig i å definere sitt eget læringsforløp, studieplan og innhold og en stor del av studieforløpet vil være basert på utførelse av egne prosjekter. Den viktigste delen av enhver kunstutdanning vil alltid være individuelt arbeide med egne prosjekter og det vil også være det som til slutt blir lagt til grunn i vurderingen etter endt utdanning, hvor studentene gjerne stiller ut et større arbeide de har utviklet det siste året på en felles avgangsutstilling. I arbeidet med egne prosjekter vil man få veiledning av lærere, professorer, kunstnere og fotografer gjennom workshops, arbeide med kortere eller lengre prosjekter og individuell veiledning. Alle skoler har en teoridel hvor studenten vil lære om kunsthistorie og filosofi, samtidskunst, kunstkritikk og kunstteori. Her vil det ofte være et mål for hver enkelt student å sette sitt eget arbeide og virke i perspektiv og kontekst til samfunnet vi lever i kunsthistorien og samtidskunsten forøvrig. Å kunne formulere seg muntlig og skriftlig om sitt eget prosjekt og sine egne arbeider er en viktig del av å virke som kunstner i dag og burde også være en viktig del av utdanningen.
Etter endt utdanning
Et virke som selvstendig kunstner er en ytterst usikker økonomisk tilværelse for de fleste, mange kombinerer arbeidet med egne kunstneriske prosjekter med fotografiske oppdragsvirksomhet innenfor ulike felt. De fleste greier ikke å livnære seg utelukkende av salg av sin kunst og stipendier og prosjektstøtte og er gjerne avhengige av et annet arbeide i tillegg. For mange kunstnere kan en kombinasjon av kunstnerisk virke og arbeide innenfor utdanning eller organisatorisk arbeide i kunstfeltet være en god løsning. Fra Levekårsundersøkelsen for kunstnere som utføres i 2008, vil det nok komme frem at en stor andel av kunstnere i Norge har en veldig lav inntekt og tjener inn en stor del av sin inntekt på ikke-kunstnerisk arbeide. Arbeidet som kunstner er et allsidig arbeide hvor man i tillegg til egen kunstnerisk produksjon ofte bruker mye tid på administrasjon og nettverksbygging. De fleste kunstnere vil få bruk for sin kreativitet også i organiseringen av sin arbeidshverdag for å finne frem til en løsning som fungerer for hver enkelt.
__________________________________________________
Kunsthøyskoler i Norge
Kunsthøyskolen i Bergen, avd. for spesialisert kunst:
http://www.khib.no/ søknadsfrist 15. April
Kunsthøyskolen i Oslo, avd. Visuell Kunst, Kunstakademiet:
http://www.khio.no/ søknadsfrist 1. April
Kunstakademiet i Trondheim:
http://www.kit.ntnu.no/ søknadsfrist 15. April
__________________________________________________
Kunsthøyskoler i Skandinavia
Høyskolen for Fotografi og Film, Göteborg:
http://www.foto.gu.se/ søknadsfrist 1. Mars
Konstindustriella högskolan, Helsinki:
http://www.taik.fi/sv/
__________________________________________________
Kunstfagskoler
Nordiske Institutt for Scene og Studio:
http://www.niss.no/ søknadsfrist 1. Mars og 1. Mai
Oslo Fotokunstskole:
http://www.oslofotokunstskole.com/ søknadsfrist 15. April
Einar Granum Kunstfagskole:
http://www.granum-kunstfagskole.no/ søknadsfrist 15. Mai
Kunst og Designfagskole, Folkeuniversitetet:
http://www.kd-skolen.no/
Medieskolerene Viborg:
http://www.medieskolerne.dk/
Kulturrama:
http://www.kulturama.se
Informasjonskontoret for folkehøgskolene:
http://www.folkehogskole.no/
__________________________________________________
Magnus Aspelin
Magnus Aspelin
Magnus Aspelin
Magnus Aspelin