VIA IBSEN

Utstillingen «Via Ibsen» kretser om konstruksjon av identitet, lån av personlighet eller flukt fra personlighet.

Lørdag 19. august åpner utstillingen «Via Ibsen» i Galleri Gathe, hvor unge kunstnere har latt seg inspirere av den gamle dikter. Utstillingen er et samarbeid mellom kurator Marianne Skipperud Gathe og Ibsen 2006 ved Siri Meyer.

Klaustrofobisk skjebne
Fem kunstnere står bak utstillingen, alle med foto som uttrykksform. Line Olaisen, som ofte arbeider med interiører, har festet seg ved det klaustrofobiske ved skjebnen til to av Ibsens kvinneskikkelser.

- Det viser Noras fornemme gullbur, eller Hedvig etter hun har avslørt at alt er løgn og fanteri, forteller Gathe.

En Peer Gynt-problematikk viser seg i Marie Strinnholm-Nordins verk: identitetskrisen eller identitetslånet. - Den løk-tingen, sier Gathe.

Strinnholm-Nordin har fotografert mennesker i situasjoner fra deres private hjem, og så satt seg selv inn i en av rollene.

Bjarte Bjørkum er kommet over et gammelt fotoalbum fra 50-tallet, hvor de fuktskadede sidene var klistret sammen. Mugg og sopp og skjolder kom til syneda han dro dem fra hverandre.

- Bjørkum har tatt utgangspunkt i sceneanvisninger fra Gengangere, som jo også er et syfilitisk stykke, sier Gathe.

- Det begynner i idyll og ender i sopp, rett og slett.

Ettertidens øyeblikk
Å blande leker og arkitekturmodeller med en virkelig verden er en av Audun Lies teknikker. Han har fulgt dette prinsippet også når han har tatt for seg dialoger mellom Nora og Helmer i Et Dukkehjem.

- Slik ser man hvor mye det egentlig skurrer, forteller kunstneren. - Det blir sjelden koselig i mine bilder.

Marianne Wie har ved ulike selvportrett vist i hvilken grad man kan iscenesette seg selv. Dessuten kan bildene få en til å tenke på Ibsens kvinneskikkelser i dag. Er den strikte forretningskvinnen en moderne Hedda? Hvem kan den rosa 80-talls-jenten med hvit hårstrikk henspille på?

- Ibsen var selv klar over fotografiets innfløkte mekanismer - det at man kunne velge hvordan man ville fremstå for ettertiden. Var man ikke bevisst på dette i øyeblikket bildet ble tatt, var muligheten forbi.