Video i praksis

Jarle Leirpoll kom i 2005 med en ny og utvidet utgave av sin praktiske lærebok i videoproduksjon. Som forrige utgivelser tilbyr boka en lettfattelig introduksjon til tekniske og praktiske aspekter av videoproduksjon, billedkomposisjon og fortellerteknikk. I tillegg inneholder 3.dje utgaven kapitler om DVD-brenning og authoring og HD-video.

Leirpoll har lang og bred erfaring i videoproduksjon og redigering fra NRK og undervisning og kursing ved en rekke høyskoler og mediebedrifter og innehar alle de rette forutsetningene til å skrive en teknisk og pedagogisk god lærebok i videoproduksjon, noe han gjort. Videomediets tekniske forutsetninger har forandret seg radikalt siden den spede begynnelse på 60-tallet frem til i dag og står foran en videre digital ansiktsløftning med innføring av HD-video i alle ledd, og da er det en fordel å ha en lærer som har vært med en stund.

Bokas målgruppe er elever og studenter i videregående og høyskoler med fordypning i mediefag, og entusiastiske videoamatører, og jeg vil si at den treffer godt. Vi får en teknisk introduksjon til digital videoproduksjon fra planlegging og opptak til ferdig produkt, med kapitler om kameraet og praktisk bruk av dette, eksponering og lys, fokusering, kamerabevegelser, lyssetting, lydopptak og mikrofoner og en rekke andre praktiske opptakstips. I tillegg får vi innføring i videosignaler og –formater, de ulike TV-systemer, digital video og komprimering og et eget kapitel for å klargjøre video for Internett.

Boka inneholder også introduksjon til profesjonell redigering uten å fokusere på en bestemt programvare, for rent praktisk å kunne lære seg å bruke en av de profesjonelle programvarene for videoredigering behøves tilleggslitteratur for den enkelte programvare.

Problemet man ofte møter på når man skal lære seg et nytt verktøy og tyr til en praktisk lærebok er et vell av faguttrykk og tekniske termer det kan være vanskelig å relatere til. Dette er ikke tilfelle i Leirpoll sin bok, hvor vi får forenklede forklaringer på alle faguttrykk og tekniske termer. Leirpolls uformelle og muntlige presentasjonsform av stoffet bidrar kanskje til en folkelighet som er med på å gjøre stoffet lettfattelig, mens vittige kommentarer og overdrevent bruk av utropstegn ikke nødvendigvis tilfører boka så mye. Inndelingen i rikt illustrerte kapitler og underkapitler bidrar derimot til en oversiktelig og forståelig bok.

Introduksjonen i billedkomposisjon og fortellerteknikk kan være med på å gjøre oss oppmerksomme på hvordan og hvorfor vi leser bilder slik vi gjør, og noen grep som er vanlige å bruke i tradisjonell film- og TV produksjon. Men Leirpoll tar utgangspunkt i et veldig konservativt billedspråk og inspirerer ikke til å utfordre betrakteren utover det allment aksepterte.

For å være på 192 små sider er boka til Leirpoll imponerende innholdsrik og full av nyttig informasjon, her finner man virkelig det meste man trenger av teknisk informasjon for å sette i gang å jobbe med enkle videoproduksjoner og at den har en så lav terskel at ”alle” kan forstå boka er et fortrinn og gjør at boka kan leses med utbytte for veldig mange forskjellige grupper.

www.leirpoll.com/vip/