Kunsten å lese bilder

Etter å ha lest boka vil det neste besøket på et galleri eller museum garantert gi deg helt nye opplevelser. Og familiens fotoalbum vil aldri bli det samme igjen.

700 år
Opplegget er altså i grunnen enkelt: Forfatterne har valgt ut 100 bilder med en historisk spennvidde på nesten 700 år. Det er trykk, malerier, fotografier, tegninger, altertavler, platecovre, kart, med mer. Deretter har de analysert hvert enkelt bilde etter et mer eller mindre fast mønster.
Og resultatet?
Det har blitt en interessant og lærerik bok. Til tider spennende – og ofte overraskende. Visste du for eksempel at bildet som fotolærebøker viser frem som verdens første fotografi (eller heliografi, for å være korrekt), Joseph Nicéphore Niépces bilde fra ca 1826, slett ikke er det det gir seg ut for å være? Det er i virkeligheten en kopi av en tegning malt som akvarell over et moderne reprofotografi fra 1952 – riktignok av Niépces heliografi.

Inspirasjon
Viktigere (!) er imidlertid den type tilnærming som forfatterne benytter gjennom hele boka, og som omtales spesifikt i siste kapittel. Hvordan ser vi egentlig på bilder i en verden så stappfull av ulike visuelle elementer at vi vel mer eller mindre har begynt å bli ”blinde”. Når så du sist virkelig grundig på et bilde? Hvor mange sekunder bruker du på hvert bilde når du er inne på et galleri eller museum?
Det er her boka kan gi inspirasjon og hjelp til å gjenoppdage og oppøve evnen til å ikke bare se, men kanskje også lære av et bilde. Hva viser det? Egentlig!? I hvilken kulturell og tidsmessig sammenheng er det tatt? Hva var hensikten med å fotografere – eller for den del å male – bildet slik det ble?

Nyttig
”Kunsten å lese bilder” er interessant, og jeg tror boken kan være svært nyttig for fotografer. Ett moment i så henseende er at en rekke fotografier er vurdert og analysert i boka, noe man umiddelbart kan lære av. Men enda viktigere er trolig det lille gløttet Larsen/Lien gir inn til bildeanalyse og bildetolkning, blant annet influert av Erwin Panofskys ”Studies in Iconology”.
For mennesker som på ulike måter lever av, for og med fotografier (dvs. eksempelvis brukere på foto.no!), kan boka være en inspirasjon til en ny forståelse for bilder – egne og andres.
”Hver av de hundre tekstene forsøker å åpne et bilde for leseren”, skriver forfatterne i forordet. ”Som helhet forsøker boken å åpne opp for leserens eget videre arbeid – med andre bilder”.
Og, tro meg: Bestemors fotoalbum kommer aldri til å bli det samme som før!