Mindre sex, mer sjel

June Newton kan takke en influensa for startskuddet på sin fotografkarriere. I 1970 bodde hun i Paris med ektemannen Helmut Newton. Han var hyret av sigarettmerke Gitanes til å ta bilder for en reklamekampanje, men ble forhindret fordi han var sengeliggende med influensa. June ba ektemannen lære henne hvordan hun skulle bruke kamera og lys og steppet inn for Helmut.

Hun utførte oppdraget med glans og resultatet henger i Helmut Newton Foundation i Berlin, hvor man for første gang kan se en retrospektiv utstilling med 250 av hennes bilder. Utstillingen spenner fra mote- og reklamebilder til portretter og aktfotografier.

Samme året la June Newton til seg pseudonymet Alice Springs. Historien sier at hun i blinde pekte på et kart over sitt hjemland Australia og at fingeren falt på ørkenbyen Alice Springs.

Etter sin første jobb som reklamefotograf begynte June Newton, som opprinnelig var skuespiller og også utdannet maler, å skyte regelmessige kampanjer for hårstylisten Jean Louis David. Disse bildene ble trykt i renommerte motemagasiner som Dêpèche Mode. I 1974 fikk hun sitt første coverbilde på trykk i franske Elle og motefotografiene hennes prydet også Vogue, Vanity Fair, Cosmopolitan og Marie Claire.

Men det var som portrettfotograf at hun skulle komme til å gjøre seg gjeldende.

Menneskesjeler

Mens Helmut Newton, også kalt "The King of Kink", perfeksjonerte iscenesettelsens kunst i bildene sine av nakne kvinner i provoserende positurer, konsentrerte Alice Springs seg om å avbilde menneskene bak maskene.

"Jeg prøvde å stjele sjelene deres", har hun sagt.

Ofte lyktes hun. Igjennom Alice Springs linse ser en trist Graham Greene nærmest gjennomsiktig ut. Helmut Newton uttalte at dette var det eneste bildet han var misunnelig på sin kone for.

Menneskene hun portretterer ser direkte i kamera. Alice Springs fotograferte sjelden i studio og brukte for det meste naturlig lys. Som oftest tok hun bildene hjemme hos de menneskene hun portretterte; i deres leiligheter eller atelier.

Alice Springs kamera rettet seg mot skuespillere, motedesignere, kunstnere og musikere i den internasjonale kulturscenen både i Europa og USA på 70-tallet, 80- og 90-tallet. Utstillingen i Berlin viser blant annet sort-hvitt bilder av Yves Saint Laurent i Paris, Gerhard Richter i Bonn, Karl Lagerfeld i Monte Carlo, Brigitte Nielsen i Beverly Hills og Gianni Versace i Milano.

Ifølge June Newton, som nylig fylte 87 år, er ikke utstillingen hennes noen fotoleksjon, men underholdning.

Frekk for sin tid

Portrettene til Alice Springs beveger seg i samme landskap som Annie Leibowitz, Gisèle Freund og Richard Avedon. Sistnevnte fikk hun da også foran kamera og han henger side om side med portretter av Dennis Hopper og Charlotte Rampling.

Kurator for utstillingen, Matthias Harder, mener bildene til June Newton avslører en kvinne med et stort kommunikasjonstalent og en usedvanlig psykologisk innlevelsesevne. Han tror hennes bakgrunn som skuespiller har hjulpet henne i å få frem det menneskelige bak fasadene til de hun fotograferte.

Ifølge kuratoren dokumenterte hun ikke bare utseende til kjente eller ukjente personer, men fanget inn deres utstråling og aura og den ordløse dialogen som han mener fører til hennes usedvanlige portretter.

Matthias Harder understreker samtidig at interaksjonen mellom modellene på hennes motefotografier fra 70-tallet har likhetstrekk med iscenesettelsen av skuespillere på en teaterscene.

I flere av motekampanjene fra hennes første tiår som profesjonell fotograf flørtet Alice Springs med både lesbisk erotikk og ménage à trois. Ifølge kurator Matthias Harder var flere av disse bildene ganske frekke for sin tid. Men der hvor Helmut Newtons bilder oser av sex er Alice Springs bilder preget av en annen form for sensualitet.

Helmut Newton var ikke interessert i menneskene bak modellene han fotograferte. Kvinnene hans ser da også nærmest umenneskelige ut i sin blanding av sex-roboter og gaseller. Alice Springs kvinner er derimot både sårbare og menneskelige.

"En kvinnelig fotograf kan aldri, aldri få det samme ut av en kvinne som en mannlig fotograf kan. Jeg brukte alt skuespillertalentet jeg hadde for å få folk til å slappe av, finne roen i seg selv og bare se på meg", har June Newton uttalt til The Guardian.

Fotoarv i Berlin

Hadde det ikke vært for Hitler ville Helmut Newton og June Brown, som hun het før de giftet seg, aldri blitt kjent med hverandre. Helmut var født inn i en velstående jødisk familie i Berlin og flyktet fra Tyskland til Singapore i 1938 og videre til Australia hvor han møtte June i Melbourne. I 1948 giftet de seg.

Senere dro de sammen til London, Paris og Monte Carlo, hvor June Carter enda bor. I tillegg til sin egen karriere som Alice Springs jobbet hun hovedsaklig som Helmut Newtons art director. Hun var alltid ved hans side under hans fotoopptak, og redigerte og organiserte hans arbeid. Det var June som var den drivende kraften bak museet The Helmut Newton Foundation i Berlin.

Museet åpnet i 2004, kort tid etter at Helmut Newton mistet livet i en bilulykke i Los Angeles. Her er over 1000 bilder signert Helmut Newton og rundt 400 av Alice Springs lagret. Et eget rom er videt hennes bilder i vekslende utstillinger i det som heter "June's Room". Men frem til 30. januar 2011 er 250 av verkene hennes å se i museets hovedutstilling.

Helmut Newton er gravlagt i Berlin, ikke langt unna Marlene Dietrich. På graven hans står et portrett av ham. Tatt av Alice Springs.



Helmut Newton Foundation
In Museum für Fotografie
Jebensstrasse 2
10623 Berlin
Tyskland
www.helmutnewton.com
Tir-søn: 10-18.00
Tor: 10-22.00
Torsdager er det gratis inngang fra 18-22:00